Det Norske Akademis Ordbok

"forsone seg"

8 treff

  • forsone

    verb utsone, formilde, forlike, forlike seg bringe overensstemmelse mellom uoverensstemmelser, motsigelser ...
  • livslodd

    substantiv lodd i livet ...
  • kvinneløs

    adjektiv som lever uten kvinner ...
  • parfolk

    substantiv ektepar jf. par ...
  • festemål

    substantiv forlovelse (inngått etter gammel skikk i høytidelige former) ...
  • realist

    substantiv tilhenger av realismen, til forskjell fra nominalist, person med holdning, innstilling og fremgangsmåte som tar utgangspunkt i faktiske, konkrete forhold og hva som er praktisk...
  • hard

    adjektiv (svært) motstandsdyktig mot trykk, slag, bøyning, rissing eller annen belastning, som ikke er myk, elastisk, ikke gir etter for kroppen (og derfor føles ubekvem), ...
  • rett

    substantiv system av lover (og forskrifter, dommer, lovforarbeider o.l.) (i et samfunn), samling av lover (lovregler, lovprinsipper) oppstilt på et visst teoretisk grunnlag, håndheve...

Viser treff 1 til 8 av 8 totalt