lydforskyvning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Lautverschiebung
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
forskyvning, endring (med
hensyn til artikulasjonssted og/eller
-måte) av en gruppe lyder (især brukt om endringen en rekke indoeuropeiske
konsonanter lovmessig undergikk i urgermansk)
EKSEMPEL
-
på grunn av den germanske lydforskyvningen har germanske språk ofte «f» hvor romanske språk har «p»
SITAT
-
en dannet mann enda han aldri hadde hørt om den høytyske lydforskyvning