forskreve
verb
MODERAT BOKMÅLforskreving 
verbalsubstantiv
forskreving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårskre:´və]
BETYDNING OG BRUK
1
refleksivt
forskreve seg
skreve slik at man skader seg (f.eks. ved å forstrekke
en muskel)
SITAT
-
parketten inne måtte ha vært nybonet, for jeg begynte å skli … og steget, som allerede var langt fra før, ble bare lengre og lengre helt til jeg var på nippet til å forskreve meg
2
refleksivt
forskreve seg
overført
ta på seg mer enn man makter
; gape over for mye
SITATER
-
[formannen] hadde forskrevet seg ved å forsøke å holde de to fløyene i partiet sammen(Elisabeth Skarsbø Moen Profet i eget land 236 2006)
-
artisten … har forskrevet seg i en spagat av familievennlige fjernsynsopptredener på den ene side og skjørlevnet og tung medisinering på den andre
-
regionavisen har lett for å forskreve seg. Man skal ha med både nasjonalt og internasjonalt stoff … og være god på mye(Agderposten 08.03.2013/57)
-
[amatørteateret] lever for å tøye grenser. Denne gangen var ensemblet nær ved å forskreve seg(Romerikes Blad 17.04.2013/del 2/23)