Det Norske Akademis Ordbok

skreve

skreve 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskrevet / skrevde, skrevet / skrevd, skreving
preteritum
skrevet / skrevde
perfektum partisipp
skrevet / skrevd
verbalsubstantiv
skreving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skre:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skrefa; jf. skrev
BETYDNING OG BRUK
1 
ha, sette benene langt ut fra hverandre
; sprike med bena
; ha, sette bena på hver side av noe
SITATER
  • ligge og skreve som en ublu ungjente over sofaen
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 66 1999)
  • overført
     
    Nidarosdomen skræver … ikke mandig bredbent og bredskuldret som våre ottonske adelskirker
     (Eystein Eggen To konger 287 1999)
     | jf. ottonsk
  • Sara bøyer og strekker knærne mens hun skrever, går nesten ned på huk
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
  • [jeg] la magen mot greina … og skreva med beina som ei saks i løse lufta
     (Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)
  • vulgært
     
    guling, svarting, same – samma det vel, Frode-faen, bare det er en dame som vet å skreve
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
     | som er seksuelt tilgjengelig
UTTRYKK
skreve ut
føre bena langt ut til sidene
; skreve
  • skreve ut med bena
2 
gå, bevege seg med lange steg
EKSEMPLER
  • skreve på
  • skreve i vei
SITAT
UTTRYKK
skreve over
ta seg (frem) over (noe) med et langt steg eller med lange steg
  • præsten skrævede videre over gravene
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 362)
  • [Georg] skrever over gjerdet der det er lavest og rauser ned i søkket
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)