Det Norske Akademis Ordbok

forrykkelse

forrykkelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forrykkelsen, forrykkelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forrykkelsen
ubestemt form flertall
forrykkelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fåry´k:(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forrykke, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å forrykke(s)
SITAT
  • en forrykkelse av aldringen og like effektivt som en krig
     (Ole Robert Sunde En ordinær høyde 86 1994)
2 
foreldet, overført
 det å være forrykt, gal, sinnssyk
; forrykthet
SITAT