Det Norske Akademis Ordbok

forrykke

forrykke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforrykket, forrykket, forrykking, forrykning, forrykkelse
preteritum
forrykket
perfektum partisipp
forrykket
verbalsubstantiv
forrykking, forrykning, forrykkelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fåry´k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorrucken (tilsvarer tysk verrücken); jf. rykke; se også forrykkelse
BETYDNING OG BRUK
1 
mest litterært
 bringe, rykke ut av den riktige stilling
; forstyrre ved å endre det rette forhold i (noe)
EKSEMPLER
  • forrykke maktbalansen, tyngdepunktet
  • perspektivet var forrykket
SITATER
  • det vilde ganske forrykke forholdet imellem os
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 35 1879)
  • det tradisjonelle maktforholdet mellom vitenskap og religion blir forrykket
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 303 1994)
2 
litterært
 rykke vekk
SITAT
  • forrykke det moralske grundlag, hvorpå vi nu står
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 164 1877)