Det Norske Akademis Ordbok

fornavn

fornavn 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd for-
BETYDNING OG BRUK
personlig navn som man får av sine foreldre
 | til forskjell fra etternavn, tilnavn
EKSEMPEL
  • kalle, nevne, tiltale ved fornavn
SITATER
  • sig mig, frøken Wangel, – hvad heder De? Til fornavn, mener jeg
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 78 1892)
  • de hemmelighetsfulle makter som står bak et menneskeliv hadde latt ham dele hertugens fornavn, men ikke hans stand
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 13 1972)
  • ingen kjente Aronsens fornavn
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)
  • brødrene Wright het Orville og Wilbur til fornavn
     (Tove Nilsen Den eneste broren 82 2020)
  • mange finske fornavn er fortsatt i bruk på Finnskogen, og noen tar tilbake finske etternavn
     (Sannhet og forsoning. Grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner 466 2023)
UTTRYKK
være på fornavn (med noen)
kjenne (noen) godt nok til å tiltale (dem) ved dette navnet
 | jf. være dus med
  • vi er foreløpig ikke på fornavn
  • trangen til at kjende alle … helst være paa fornavn med dem
     (Morgenbladet 1929/367/6/1)
  • de er på fornavn med alle næringslivstoppene og lunsjer jevnlig med dem
     (Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)
bare fornavnet
overført, muntlig, brukt for å angi at en karakteristikk er svært forsiktig uttrykt
  • forbanna er bare fornavnet
     (Anne Holt og Berit Reiss-Andersen Løvens gap 275 1997)
  • ikke så verst er bare fornavnet
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen 82 2001)