fornavn
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd for-
BETYDNING OG BRUK
personlig navn som man får av sine foreldre
EKSEMPEL
-
kalle, nevne, tiltale ved fornavn
SITATER
-
sig mig, frøken Wangel, – hvad heder De? Til fornavn, mener jeg
-
de hemmelighetsfulle makter som står bak et menneskeliv hadde latt ham dele hertugens fornavn, men ikke hans stand
-
ingen kjente Aronsens fornavn(Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)
-
brødrene Wright het Orville og Wilbur til fornavn(Tove Nilsen Den eneste broren 82 2020)
-
mange finske fornavn er fortsatt i bruk på Finnskogen, og noen tar tilbake finske etternavn(Sannhet og forsoning. Grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner 466 2023)
UTTRYKK
være på fornavn (med noen)
kjenne (noen) godt nok til å tiltale (dem) ved dette navnet
| jf. være dus med
-
vi er foreløpig ikke på fornavn
-
trangen til at kjende alle … helst være paa fornavn med dem(Morgenbladet 1929/367/6/1)
-
de er på fornavn med alle næringslivstoppene og lunsjer jevnlig med dem(Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)
bare fornavnet
overført, muntlig, brukt
for å angi at en karakteristikk er svært forsiktig uttrykt
-
forbanna er bare fornavnet
-
ikke så verst er bare fornavnet(Jon Michelet Den frosne kvinnen 82 2001)