fornavn - Det Norske Akademis ordbok

fornavn

substantiv

MODERAT BOKMÅLet

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

første ledd for-

BETYDNING OG BRUK

personlig navn som man får av sine foreldre

| til forskjell fra etternavn, tilnavn

EKSEMPEL

SITATER

sig mig, frøken Wangel, – hvad heder De? Til fornavn, mener jeg

(Henrik Ibsen Bygmester Solness 78 1892)
de hemmelighetsfulle makter som står bak et menneskeliv hadde latt ham dele hertugens fornavn, men ikke hans stand

(Jens Bjørneboe Hertug Hans 13 1972)
ingen kjente Aronsens fornavn

(Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)
brødrene Wright het Orville og Wilbur til fornavn

(Tove Nilsen Den eneste broren 82 2020)
mange finske fornavn er fortsatt i bruk på Finnskogen, og noen tar tilbake finske etternavn

(Sannhet og forsoning. Grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner 466 2023)

UTTRYKK

være på fornavn (med noen)

kjenne (noen) godt nok til å tiltale (dem) ved dette navnet

| jf. være dus med

vi er foreløpig ikke på fornavn
trangen til at kjende alle … helst være paa fornavn med dem

(Morgenbladet 1929/367/6/1)
de er på fornavn med alle næringslivstoppene og lunsjer jevnlig med dem

(Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)

bare fornavnet

overført, muntlig, brukt for å angi at en karakteristikk er svært forsiktig uttrykt

forbanna er bare fornavnet

(Anne Holt og Berit Reiss-Andersen Løvens gap 275 1997)
ikke så verst er bare fornavnet

(Jon Michelet Den frosne kvinnen 82 2001)