Det Norske Akademis Ordbok

mellommann

mellommann 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
person som formidler mellom to parter
SITATER
  • mellemmand for hemmelige kjærlighedsbreve … agtede han ikke at være
     (Jonas Lie Den Fremsynte 99 1873)
  • for Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Jesus Kristus
     (1 Tim 2,5)
  • [de gamle grekerne] hadde mytologiske forestillinger om hvordan menneskene hadde røvet sin kløkt fra gudene eller fått sine kunster gjennom en mellommann, en kulturbringer
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 151 1986)
person som opptrer på en annens vegne i et forretningsanliggende
; agent
SITATER
  • er herrerne kjøper? spurte Geissler, eller taler jeg med mellemmænd?
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 86 1917)
  • han [drev] ulovlig øl- og vinhandel – det vil si: bygdens folk kom til ham, når de trængte en mellemmand til å skaffe sig drikkevarer fra sanatoriet
     (Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 27 1912)
  • hva gjelder bokutgivelser, har [Bjørneboe] valgt å styre sine utenlandske forretninger selv, om han også benytter seg av ulike agenter og mellommenn
     (Tore Rem Født til frihet 293 2010)
2.1 
person som kjøper for å selge videre
EKSEMPEL
  • salg direkte fra fabrikk, uten mellommenn
foreldet