forlibe
verb
MODERAT BOKMÅLforlibte, forlibt 
preteritum
forlibte
perfektum partisipp
forlibt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårli:´bə]
ETYMOLOGI
fra tysk (sich) verlieben 'forelske (seg)', avledet av lieben 'elske', jf. for-; se også forlibt og forlibelse
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
forlibe seg
halvt spøkefullt
forelske seg (i)
; bli (sterkt) begeistret (for)
; bli betatt (av)
EKSEMPEL
-
hun forlibte seg i den kjolen
SITAT
-
det er decadence hos kvinden, naar hun forliber sig i saadant noget skrab