Det Norske Akademis Ordbok

forlese

forlese 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårle:´sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset for- av lese; jf. dansk forlæse og tysk verlesen
BETYDNING OG BRUK
1 
refleksivt
 
forlese seg
 lese så mye at man tar skade, blir overanstrengt
; lese så en blir forvirret eller ensidig preget
EKSEMPLER
  • han forleste seg til eksamen
  • hun har forlest seg på Freud
SITATER
  • Gombrowicz, som jeg en gang forleste meg på
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 14 1988)
  • hun må ha forlest seg på legeromaner eller noe annet sånn romantikk-skvip
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
  • Emma Bovary, som i Gustave Flauberts roman [Madame Bovary] forleser seg på kjærlighetsromaner og ønsker seg det samme vidunderlige livet som menneskene hun leser om
     (Kaja Schjerven Mollerin Vigdis, del for del 194 2017)
  • som barn forleste jeg meg på bøker og tegneserier om Nord-Amerikas indianere
     (Torbjørn Ekelund Stiens historie 103 2018)
2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
forlest
 overanstrengt, forvirret e.l. av overdreven lesning
SITATER