Det Norske Akademis Ordbok

forlening

forlening 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forleningen, forleninger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forleningen
ubestemt form flertall
forleninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårle:´niŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forlene, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, om eldre forhold
 det å forlene(s)
SITAT
2 
om eldre forhold
 len
SITATER
  • han skænker eder sit venskab som før, og rige forleninger dertil
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 91 1883)
  • kongen bød ham … store forleninger for at lade sig kristne
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 290 1899)
  • i 1536 fikk han … ikke mindre enn fem forleninger
     (Trygve Width Eventyrlyst 25 1944)