Det Norske Akademis Ordbok

kvakle

kvakle 
verb
Informasjon
BØYNINGkvaklet, kvaklet, kvakling
preteritum
kvaklet
perfektum partisipp
kvaklet
verbalsubstantiv
kvakling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kva`klə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra nedertysk kwakkelen 'være ustø eller bløt, skrante; være kjælen; slurve, fuske'; jf. kvakksalver
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 fuske
; kludre
; tukle
 | jf. forkvakle
EKSEMPEL
  • kvakle med noe