Det Norske Akademis Ordbok

forkrøpning

forkrøpning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forkrøpningen, forkrøpninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forkrøpningen
ubestemt form flertall
forkrøpninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårkrø´pniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forkrøppe, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
bygningsfag
 det å forkrøppe(s)
bygningsfag
 gesimsdel e.l. som stikker vinkelrett frem fra muren over en søyle eller pilaster
; sted hvor gesims eller list er forkrøppet