forkrøppe
verb
MODERAT BOKMÅLforkrøppet, forkrøppet, forkrøpning, forkrøpping 
preteritum
forkrøppet
perfektum partisipp
forkrøppet
verbalsubstantiv
forkrøpning, forkrøpping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårkrø´p:ə]
ETYMOLOGI
via nedertysk, fra tysk verkröpfen, til Kropf 'fremspring'
BETYDNING OG BRUK
bygningsfag
føre (gesims, list e.l.) rundt et hjørne eller fremspring
i vegg, skap e.l.
; bøye (stang e.l.) i to knekk så endestykkene blir parallelle
; gjære
SITAT
-
frisen har forkrøppet, profilert kronlist(Bergens Tidende 13.12.1993/52)