Det Norske Akademis Ordbok

forkjæle

forkjæle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforkjælet / forkjælte, forkjælet / forkjælt, forkjæling, forkjælelse
preteritum
forkjælet / forkjælte
perfektum partisipp
forkjælet / forkjælt
verbalsubstantiv
forkjæling, forkjælelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårçe:´lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset for- av kjæle; jf. dansk forkæle
BETYDNING OG BRUK
1 
skjemme bort ved overdreven omsorg
EKSEMPEL
  • forkjæle sine barn
SITATER
  • hør! – du forkjæler os denne Marcussen!
     (Alexander L. Kielland Fortuna 220 1884)
  • du maa ikke forkjæle mig
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 130 1915)
  • [byen] hyllet ham, forkjælte ham, behandlet ham lik en dristig unggutt som hadde kommet vel fra sitt første virkelige manndomsstykke trass i beskjedne forutsetninger
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
forkjælet
 bortskjemt
SITATER
  • sønnen var saa forkjælet og forklusset af moderen
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 75 1882)
  • man kan forstå at Voltaire vanskelig kunne holde på en total pessimisme, så forkjelet som han var blitt av skjebnen
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 193 1958)
  • jeg var bare barnet, knapt 18 år, bortskjemt, forkjælt og overbeskyttet!
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)