kjæle
verb
MODERAT BOKMÅLkjælte, kjælt, kjæling 
preteritum
kjælte
perfektum partisipp
kjælt
verbalsubstantiv
kjæling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çe:`lə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, muligens tilbakedannelse til kjælen, eller muligens samme ord som norrønt kjalask 'dra
omsorg for'; jf. dansk kæle, svensk kela
BETYDNING OG BRUK
stryke, klemme ømt
; klappe
; kjærtegne
SITATER
-
huf! Kan du ikke begi med den kjælinga
-
gutten kysset hende og kjælte
-
dialektalt, refleksivt[han fikk] lov at føle lidt rundt paa dem, klype lidt, kjæle sig
UTTRYKK
kjæle med
1
kjærtegne
-
kjæle med en katt
-
det hendte at hun våknet av at Karl kjælte med brystene hennes, lekte med brystvortene(Helene Uri Hålke 44 2016)
2
(gjensidig) utveksle kjærtegn
-
du [ligger] selv og kjæler med andre mandfolk
kjæle for
1
kjærtegne
-
[frøken Skære] kæler for hende og er bevæget
-
Espen pustet ut, kjælte for den blanke flasken sin
-
Henrik satt som vanlig ved Dianas føtter og kjelte for skoen hennes
-
overført[sollyset] kjælte for det fine spæde græs
2
overført
vise ømhet mot
; degge for
-
kjæle for et barn
-
kjæle for en tanke
-
slaa og band mig, men gaa ikke omkring og klus og kjæl for mig!