Det Norske Akademis Ordbok

forke

forke 
verb
Informasjon
BØYNINGforket, forket, forking
preteritum
forket
perfektum partisipp
forket
verbalsubstantiv
forking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få`rkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av fork
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 ta opp, føre (noe) med (noe som ligner) en fork
 | jf. gafle
SITAT
  • har du set en mand forke møkk med sverdet sit
     (Sigrid Undset Korset 100 1922)