fork
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forken, forker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forken
ubestemt form flertall
forker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårk]
ETYMOLOGI
av norrønt forkr 'båtshake; stake, stang', fra latin furca 'høygaffel;
støttestang'
BETYDNING OG BRUK
1
tykk kjepp med forgrening i den ene enden (brukt f.eks.
som høygaffel)
| jf. trefork
SITAT
-
en foer med en vældig fork ud paa tømmeret i dammen for at bringe en stok i tømmerrenden
3
overført, dialektalt
svær skapning
3.1
grovbygd mannsperson