Det Norske Akademis Ordbok

bruddflate

bruddflate 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
flate (i fast materiale) som det er foregått et brudd langs
; flate fremkommet ved brudd
SITATER
  • blokkene laa der … med skarpe kanter og takkede brudflader
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 415 1903)
  • de sosiale bruddflatene
     (Karin Sveen Klassereise 11–12 2000)