forholdist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forholdisten, forholdister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forholdisten
ubestemt form flertall
forholdister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårhåldi´st]
ETYMOLOGI
avledet av forhold (i forhold til) med suffikset -ist; første gang brukt av språkspaltist
Per Egil Hegge; til forholdisme
BETYDNING OG BRUK
spøkefullt
person som bruker uttrykket i forhold til svært
ofte
SITAT
-
til slutt [et sitat fra] en av våre faste forholdister på Stortinget: «… sterkere midler i forhold til å forebygge i forhold til det som er skadelig ved alkohol»(Aftenposten 13.11.2011/del 2/4 Per Egil Hegge)