forhandling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårha´ndliŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
ofte i flertall
det å forhandle
; diskusjon
; drøftelse
| jf. fredsforhandling
EKSEMPLER
-
innlede, føre forhandlinger
-
ligge i forhandlinger
-
sammenbrudd i forhandlingene
-
lange, harde, tøffe forhandlinger
-
forhandlinger mellom partene i arbeidslivet
SITATER
-
forhandlingen er just hovedsagen
-
demokratiets prinsipp er løpende forhandling, en konstant dialog mellom velgere og politikere(Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
-
feltet for diskusjon, forhandlinger og kompromisser(Tore Rem Født til frihet 38 2010)
-
han [advarte] mot tanker på forhandlinger med Taliban(Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
-
Bratteli fullførte forhandlingene med EEC(Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)
-
om dagen satt han i harde forhandlinger med [helseministeren] … om budsjettet(Elisabeth Skarsbø Moen Jens Stoltenberg LBK 2002)
1.1
trykt referat av drøftelser, diskusjoner e.l.
EKSEMPEL
-
Stortingets forhandlinger
2
især handel
det å forhandle (utvalgte
varer)
; salg for egen eller andres regning
EKSEMPEL
-
forhandling av merkevarer