Det Norske Akademis Ordbok

forhale

forhale 
verb
BØYNINGforhalte, forhalt, forhaling
UTTALE[fårha:´lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter nedertysk eller nederlandsk verhalen; se for-
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart
 hale, flytte (skip) innenfor havneområde e.l. (ved hjelp av trosser og vinsj)
SITATER
  • spøkefullt
     
    [kommandøren] rejste sig og forhalede ind til sit eget bord
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 104 1886)
  • brukt absolutt
     
    [vi] forhalede længer ud og lod ankeret gaa igjen klos ude ved iskanten
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 71 1903)
  • de hadde forhalet [jekten] ut paa sundet idag
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 129 1919)
  • han drev og forhalte de svarte kølalekterne i havnebassenget
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
2 
hale ut
; trekke ut
EKSEMPEL
  • forhale en avgjørelse
SITATER
  • [hennes utsagn] kan forhale saken
     (Fredrik Viller Gamle Friks diamant 126 1911)
  • han vilde forhale tiden
     (Knut Hamsun Rosa 13 1908)
  • motstanden i systemet skulde bli så stor som mulig og således forhale tiden for utladningen
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 78 1943)
  • dere skal lære hvordan man forhaler en sak, får utsatt en sak, får den tatt av programmet
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 55 1957)
  • de ville ikke kunne stoppe medieutviklingen, men kunne saktens forsinke og forhale den
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)