Det Norske Akademis Ordbok

kommissarisk

kommissarisk 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkommissarisk, kommissariske
nøytrum
kommissarisk
flertall
kommissariske
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[komisa:´risk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk kommissarisch; se kommissær og -isk
BETYDNING OG BRUK
1 
som gjelder kommissærembete
EKSEMPEL
  • kommissarisk fullmakt
2 
som har fullmakt
; oppnevnt
SITATER
  • [Reichskommissar] Terbovens famøse tale 25. september [1940], hvor han oppnevnte 13 kommissariske statsråder
     (Olaf Devik Blant fiskere, forskere og andre folk 161 1971)
  • departementet påtok seg [i 1941] å forhåndsgodkjenne enhver utgivelse av verker «hvis forfatter er utlending eller norsk emigrant». For hjemmeboende norske forfattere forelå i prinsippet ingen sensur i den kommissariske periode
     (Hans Fredrik Dahl En fører for fall 173 1992)
  • Quisling var selv ikke med i den kommissariske NS-regjeringen. Men hans innflytelse over den var ikke ubetydelig
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)