Det Norske Akademis Ordbok

forgubbing

forgubbing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forgubbingen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forgubbingen
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forgubbe, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
kraftig økning i gjennomsnittsalder (i personale, forening, befolkning)
SITATER
  • i Fyresdal er 12,6 av befolkningen over 70 år. Man kunne med rette tale om en «forgubning» i regionen
     (Dagbladet 1966/287/20/7)
  • det indre maktapparat [i Sovjetunionen] er preget av forgubbing
     (VG 1984/36/2/1)
  • rekrutteringen av realfaglærere er på lavmål, forgubbingen er alt et faktum
     (Teknisk Ukeblad 1996/nr. 43 LBK)