Det Norske Akademis Ordbok

forgubbe

forgubbe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforgubbet, forgubbet, forgubbing
preteritum
forgubbet
perfektum partisipp
forgubbet
verbalsubstantiv
forgubbing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårgu´b:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter svensk förgubba; se for- og gubbe; se også forgubbing
BETYDNING OG BRUK
særlig i passiv
 få (personale, forening, befolkning e.l.) til å bestå av en økende andel eldre medlemmer
SITATER
  • nye arbeidsplasser må bygda få om den ikke skal forgubbes
     (Nationen 1969/111/7/2)
  • nå holder vi på å bli reint forgubba blant alle småyngelen der inne [i klubben]
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 104 1978)
  • et forgubbet samfunn
     (Aftenposten 1983/157/44/4–5)