Det Norske Akademis Ordbok

forgape

forgape 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårga:´pə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk (sich) vergaffen 'glo for mye på noe'; jf. for-
BETYDNING OG BRUK
1 
refleksivt
 
forgape seg
 bli heftig forelsket, inntatt (i)
EKSEMPEL
  • forgape seg i noen
SITATER
  • du har forgabet dig i sjøen, mor!
     (Jonas Lie Rutland 126 1880)
  • en dag havde hun igjen faat ham rent forgabet og fortumlet i sig
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 121 1892)
  • «De er som forgabet i dig, gutterne,» sa hun
     (Peter Egge Hjærtet 114 1907)
  • det er uniformen han er forgabet i
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 26 1923)
  • besøkende [på fødeavdelingen] kommer med henførte kommentarer, slektninger forgaper seg i gjenkjennelsen av sine egne haker og neser
     (Tove Nilsen Lystreise LBK 1995)
  • [hun] får Georg til å forstå at han ikke kan forgape seg helt i England
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
forgapt
 forelsket
; fortapt
SITAT
  • Johannes var nok forgapt i henne fra det øyeblikket han så henne
     (Thea Selliaas Thorsen Pia Fraus LBK 2004)