Det Norske Akademis Ordbok

forfaring

forfaring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forfaringen, forfaringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forfaringen
ubestemt form flertall
forfaringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårfa:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forfare, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
især sjøfart
 det å forfare(s)
2 
sjøfart
 objekt som man forfarer (f.eks. en blokk)