forfølgning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forfølgningen, forfølgninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forfølgningen
ubestemt form flertall
forfølgninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårfø´lgniŋ]
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
undersøkelse
; gransking
| jf. rettsforfølgning
SITATER
-
jeg har i senere tid været under megen forfølgning i Norge
-
særregler om fri rettshjelp som gjør det mulig for publikum å få bistand til rettslig forfølgning av krenkelser på nettsider(Aftenposten 09.10.2008/36)
UTTRYKK
være under forfølgning
være gjenstand for strafferettslig behandling
-
[en] forbryder, der var under forfølgning for at have stjaalet en hest(H. Meltzer Politinotitser (1874) 120)