overordnet - Det Norske Akademis ordbok

overordnet

adjektiv

MODERAT BOKMÅLoverordnede

flertall

overordnede

ETYMOLOGI

perfektum partisipp av overordne

BETYDNING OG BRUK

som står (noen eller noe) over i rang, betydning, myndighet e.l.

| til forskjell fra underordnet

EKSEMPEL

SITATER

den enkelte overordnede eller underordnede funktionær

(C.J. Hambro Taler 30 1931)
hvis Gud bare er en myte, må tilværelsen allikevel være styrt av noe, av en overordnet, lovmessig tilfeldighet uten sjel

(Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 9 1990)
han, den vesle gnageren, skulle sitte der som overordnet [for bedriften]

(Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 19 1998)

1.1

substantivert

person av høy rang, myndighet (som står over andre)

SITATER

opsætsighed mod overordnede

(Henrik Ibsen Samlede verker XV 106)
den usakkyndige overordnedes hat til den sakkyndige underordnede

(Trygve Width Eventyrlyst 142 1944)

1.2

som er av største betydning, viktighet

; viktigst

; vesentligst

SITAT

i fotball er det faktisk en klar filosofisk forskjell på om du primært går på banen for å lage mål sjøl, eller om det overordna siktemål er å hindre motstanderen i å score

(Nils Arne Eggen Godfoten 151 1999)

sjelden

overlegent dyktig og sikker

; overlegen

SITATER

grammatikk

som spenner over, omfatter, f.eks. i et hierarki

EKSEMPEL