forbære
verb
BØYNINGforbar, forbåret 
preteritum
forbar
perfektum partisipp
forbåret
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårbæ:´rə]
BETYDNING OG BRUK
1
refleksivt
forbære seg
om person
skade seg eller overanstrenge seg ved å bære noe som er
for tungt
SITATER
-
summene er for store for regnemaskinene og folk forbærer seg på pengesekker(Vestfold 10.07.1946/5)
-
to ganger i uken kommer hun med det jeg trenger for å leve, hun forbærer seg ikke
2
refleksivt
forbære seg
om frukttre
skade seg ved å bære for
mye frukt
SITATER
-
nyplantede eller ganske unge trær som undertiden har lett for aa forbære sig(Fædrelandsvennen 21.6.1930/6)
-
[nype]busken hadde nesten forbåret seg(Dagningen 24.09.1980/4)