Det Norske Akademis Ordbok

forbrødre

forbrødre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforbrødret, forbrødret, forbrødring
preteritum
forbrødret
perfektum partisipp
forbrødret
verbalsubstantiv
forbrødring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårbrø:´drə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk verbrüdern eller svensk förbrödra; jf. for-
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
 
forbrødre seg
 litterært, især som verbalsubstantiv
 slutte seg sammen som brødre
; komme i nær forståelse med hverandre
 | jf. bror
EKSEMPEL
  • de gamle motstanderne gikk på puben for å forbrødre seg over noen halvlitere
som verbalsubstantiv
 
forbrødring
 forståelse
; samforståelse
EKSEMPLER
  • olympisk forbrødring
  • toppmøtet stod i forbrødringens tegn
  • fred og forbrødring
SITATER
  • fællesmaaltider betyr baade blandt civiliserte og uciviliserte folkeslag en forbrødring
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 192 1927)
  • har denne minnerike forbrødring ikke tatt slutt, så holder den på ennu
     (Morgenbladet 1932/443/2/5)