Det Norske Akademis Ordbok

forbening

forbening 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forbeningen, forbeninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forbeningen
ubestemt form flertall
forbeninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårbe:´niŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forbene, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å forbenes
; det å forbene seg
2 
noe som har forbenet seg
SITAT
  • pasienter med Bekhterevs sykdom får etter hvert forbeninger i rygg og bekkenledd
     (Dagens Medisin 24.04.2014/12)