Det Norske Akademis Ordbok

forben

forben 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTforbein
ETYMOLOGI
av for- og ben
BETYDNING OG BRUK
hvert av de forreste bena på et (firfotet) dyr
 | jf. bakben
SITATER
  • [hesten begynte] at skrabe i den frosne jord med det ene forben
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 266 1883)
  • [Huldresvarten] måtte trekke hodet inn under forbenene for å se ned på marken
     (Hans Aanrud Jo-karerne i Skarvangen 91 1923)
  • melk siver ut fra jurene [i isbjørnbinna], som i motsetning til hos alle andre dyr jeg har sett, er anbrakt mellom forbena
     (Wanny Woldstad Første kvinne som fangstmann på Svalbard 143 1956)
  • plutselig steilet hestene og slo med forbena i luften
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land LBK 1988)
  • hunden gjespet, strakte seg og satte forbena på gulvet og dro seg ut av stolen
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
  • [flekkhyenen har] lang hals med rufsete bust nedover mot ryggen, lange forbein og stor mage
     (Anna Blix 40 uker 108 2023)