forbeder
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forbederen, forbedere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forbederen
ubestemt form flertall
forbedere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få`r:-]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av foreldet verb forbede, etter middelnedertysk vorbidden; i denne betydningen sammensatt av for- og beder
BETYDNING OG BRUK
1
kirkevesen
person (især helgen) som går i forbønn for noen
SITATER
-
du har dine forbedere i den anden heimen
-
en av utfordringene … var å minne om, peke på, at den sanne forbeder er Mesteren selv(Lillesands-Posten 01.12.2015/31)
-
pave Pius XI proklamerte i 1931 … den hellige karmelittsøsteren [Terese av Lisieux] som forbeder for de russiske katolikkene(katolsk.no (Den katolske kirke) 22.01.2016)
2
overført
person som taler en annens sak
3
person som leder bønn
| jf. forsanger
SITATER
-
søndagsskolen [trenger] minst 168 forbedere, og har i tillegg et antall mennesker på en reserveliste(Dagen 09.01.2016/13)
-
jeg skal være forbeder både fredag og lørdag kveld, så helga blir preget av det(Fædrelandsvennen 16.01.2016/33)