Det Norske Akademis Ordbok

foranstalte

foranstalte 
verb
MODERAT BOKMÅLforanstaltet, foranstaltet, foranstaltning
preteritum
foranstaltet
perfektum partisipp
foranstaltet
verbalsubstantiv
foranstaltning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få´r:anstaltə], [få`r:anstaltə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk veranstalten; jf. for- og anstalte
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, nå sjelden
 forberede og sørge for (at noe skjer)
; få i stand
SITATER
  • Anne Kathrine havde foranstaltet turer med barna og de voksne
     (Bernt Lie Mot Overmagt 160 1907)
  • jeg fattede derfor det forsæt … at foranstalte en ny udgave
     (Henrik Ibsen Catilina 11 1875)
  • Magdeburg foranstalter en teaterutstilling
     (A-magasinet 02.06.1927/6)
  • det svære opptog [Patrick Geddes] i 1918 foranstaltet i Indore i Sentral-India
     (Lorentz Eckhoff En verden 57 1964)
  • hun blandet seg inn i indisk innenrikspolitikk og foranstaltet et opprør etter å ha bortført tronarvingen
     (Tormod Haugen På sporet av Frøken Detektiv LBK 1993)
2 
foreldet
 besørge
; få
SITAT
  • to politibetjente [ble] sendte derop for at foranstalte ham anholdt
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 119)