Det Norske Akademis Ordbok

foranledige

foranledige 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforanlediget, foranlediget, foranledigelse
preteritum
foranlediget
perfektum partisipp
foranlediget
verbalsubstantiv
foranledigelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få´r:anledigə], [få`r:anledigə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til foreldet anledige, etter tysk veranlassen; se også foranledning
BETYDNING OG BRUK
litterært
 være, gi årsak, anledning til
; gi støtet til
; utløse
EKSEMPEL
  • det som er skjedd, foranlediger ingen ytterligere tiltak fra vår side
SITATER
  • latteren som han helt uforskyldt foranlediget åpningsdagen på gymnaset
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • det lange intervjuet han ga i januar 2001, foranlediget av at hans femte solo-album … var Norges mest solgte album det foregående året
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
     | jf. i anledning av
UTTRYKK
se/føle seg foranlediget til (å gjøre noe)
litterært
 føle seg berettiget, tilskyndet, forpliktet til
; se det som nødvendig (å)
  • jeg vil se mig foranlediget til at andrage om øjeblikkelig opsigelse
     (Henrik Ibsen En folkefiende 79 1882)