Det Norske Akademis Ordbok

foranledning

foranledning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; foranledningen, foranledninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
foranledningen
ubestemt form flertall
foranledninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få´r:anledniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til foranledige, avledet med suffikset -ning; jf. også dansk foranledning
BETYDNING OG BRUK
anledning
; tilskyndelse
; årsak
; grunn
EKSEMPLER
  • han gikk løs på politimannen uten noen som helst foranledning
  • den umiddelbare foranledningen til klagen
  • saken ble tatt opp på vår foranledning
SITATER
  • feil, som tilbøielighed eller ydre foranledninger kunne have fremkaldt
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 220)
  • hvordan blev Falstaff til? Foranledningen (jeg sier ikke årsaken, men foranledningen) til hans skapelse var Henrik IV’s bekymring under en trykkende krone
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 191 1939)
  • den umiddelbare foranledning til at jeg [tindebestigeren] befant meg i denne kjedelige stilling [hengende i et tau]
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 5 1943)
  • plutselig og tilsynelatende uten foranledning fylles [øynene] av tårer
     (Sunniva Lye Axelsen Følge meg alle mine dager LBK 2011)