lustre
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ly´stər]
ETYMOLOGI
via fransk lustre, fra italiensk lustro 'glans', til latin lustrare 'gjøre lys, opplyse'; jf. også lustré
BETYDNING OG BRUK
1
glans
; skinn
SITATER
-
overført[han] saae ikke Hammers bedrift i saadant lüster, som cancelliet(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,4 129)
-
det var den matte lustre i krystallet, den fortvilede bondeknold tog for smuds
2
kunsthåndverk
emaljefarge med metallisk glans
SITAT
-
iblant ble fonden [på stentøygjenstandene] dekket av en sterk grønn farge eller en beige luster| jf. fond