Det Norske Akademis Ordbok

folklorist

folklorist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; folkloristen, folklorister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
folkloristen
ubestemt form flertall
folklorister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fålklåri´st], [fålklori´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av folklore med suffikset -ist; jf. engelsk folklorist, tysk Folklorist
BETYDNING OG BRUK
person som beskjeftiger seg med folklore
SITATER
  • den rike skat av sicilianske folkeviser, som Italiens store og lærde folklorist d’Ancona samlet
     (Hans E. Kinck Italien og vi 42 1925)
  • etter å ha vunnet den chilenske Caupolicán-prisen som årets folklorist, får sangerinnen Violetta Parra muligheten til å reise
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust 423 2009)