folklore
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; folkloren, folklorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
folkloren
ubestemt form flertall
folklorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få´lklår], [fålklå:`rə]
ETYMOLOGI
fra engelsk folklore, grunnbetydning 'folkets lærdom, tradisjoner'; dannet i 1846 av briten W.J. Thams
BETYDNING OG BRUK
1
kollektivt
SITATER
-
religion, poesi, folklore og eventyr er avhengig av evnen til å skape myter
-
[vi finner ikke] «gnomer» i ukrainsk folklore
-
det store følge av vogner drog gjennom landsbyer med mye folklore
-
den vakre myte som hver folklore har sin versjon av, om havfruen som er gift på land, men fremdeles lengter etter havet(Tore Rem Henry Gibson/Henrik Ibsen 113 2006)
2
vitenskapsgren som har innsamling og utforskning av folkeminner
til formål
; folkeminneforskning
SITAT
-
de kunstnere som folkloren og litteraturen og også en og annen nasjonsbygger hadde latt seg fascinere og inspirere mest av(Roy Jacobsen Grenser 81 1999)
3
etnisk inspirert kulturuttrykk, f.eks. musikk eller mote
SITAT
-
de som måtte tro at [Mari] Boine driver med tradisjonell joik og samisk folklore, tar fullstendig feil(VG 27.03.1993/58)