folkeoppdrager
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd oppdrager
BETYDNING OG BRUK
litterært
person som ønsker eller er satt til å oppdra (hele) folket
| jf. folkelærer
SITATER
-
[Kristus] gjør præsterne til folkeopdragere og folkelærere
-
en arbeiderleder måtte være en folkeopdrager på samme tid som han var den som førte an i deres kamp