Det Norske Akademis Ordbok

oppdrager

oppdrager 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; oppdrageren, oppdragere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppdrageren
ubestemt form flertall
oppdragere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å`pdragər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av oppdra (foreldet oppdrage) med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som oppdrar (især barn eller unge mennesker)
SITATER
  • [dere er] sørgelig mangelfulde opdragere
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 162 1915)
  • hertuginden havde valgt Wieland til opdrager for sønnen
     (Clara Tschudi Goethes Moder 90 1916)
  • det edle mål å virke som nasjonens oppdrager
     (Anne-Lisa Amadou Tartuffes ansikt 9 1970)
  • han hadde valgt å studere filologi for å bli samfunnets lojale oppdrager, viderefører av det grunnlag hele samfunnet bygde på
     (Dag Solstad Genanse og verdighet LBK 1994)