folke
verb
MODERAT BOKMÅLfolket, folket, folking 
preteritum
folket
perfektum partisipp
folket
verbalsubstantiv
folking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få`lkə]
ETYMOLOGI
avledet av folk
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
folke seg
bli til folk
; bli til et ordentlig menneske
; få folkeskikk
SITATER
-
sønnen hadde folket sig
-
det var storveis som hun hadde folket sig og blit til noget
-
uansett framtidige gjøremål måtte [barna] ’folke seg’