Det Norske Akademis Ordbok

folkeskikk

folkeskikk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; folkeskikken
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
folkeskikken
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd skikk
BETYDNING OG BRUK
(alminnelig) veloppdragenhet
; passende oppførsel
; gode manerer
EKSEMPLER
  • lære seg, vise alminnelig folkeskikk
  • det er vanlig folkeskikk å takke for maten
SITATER
  • det varede et halvt aar før vi fik ordentlig folkeskik paa ham
     (Jonas Lie Rutland 204 1880)
  • begrepet god folkeskikk er en inngrodd forestilling hos folk her i landet
     (Aftenposten 1930/602/5/3)
  • han er en åndsfrisk mann og setter alltid sin ære i å vise folkeskikk
     (Karin Sveen Klassereise 39 2000)
  • [mødrene] kunne sørge for at alle tedde seg etter vanlig folkeskikk, tørket føttene på dørmatta, at guttene bukket og tok av seg lua innendørs, at jentene neide og at begge kjønn sa «takk for maten»
     (Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 107 2024)
UTTRYKK
nordenfor/utenfor folkeskikken
muntlig, spøkefullt
 langt fra siviliserte strøk
; avsides
  • Lofoten ligger nordenfor folkeskikken
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 33 1865)
  • budskabet om [Antonin Dvořáks] pludselige bortgang … vil overalt – jeg vil tro endogså her [i Norge] nordenfor folkeskikken – blive modtaget med oprigtig beklagelse
     (Edvard Grieg Artikler og taler 209)
  • i en avsondret grænd, fuldstændig nordenfor folkeskikken
     (Johan Bojer Samlede verker I 176)
  • jf.
     
    han var liksom et fenomen hinsides folkeskikken, og jeg hadde aldri ventet meg menneskelige reaksjoner av ham
     (Axel Jensen Ikaros 170 1957)
  • jf.
     
    gruva lå langt fra folkeskikken, og opp til gruva kunne ikke legen komme
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 4 12 1999)
  • ikke med et ord har det blitt antydet, fra noen av oss, at dette ikke skulle være en aldeles strålende mottakelse, der vi sitter langt utafor folkeskikken og fordriver tida
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
sjelden
 skikk som er karakteristisk for et folk