fløyte
verb
MODERAT BOKMÅLfløytet, fløytet, fløyting 
preteritum
fløytet
perfektum partisipp
fløytet
verbalsubstantiv
fløyting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fløi`tə]
ETYMOLOGI
til fløyte (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1
blåse på fløyte, signalfløyte
2
f.eks. om fugl
frembringe lignende lyd som en fløyte
SITAT
-
en stær har fløitet i Vestre Aker(Morgenbladet 1931/95/4/4)
3
foreldet, om menneske
plystre
SITATER
-
han [gikk] og fløjtede om i stuen
-
jeg fløited sagte
-
Per fløytet lavt, for seg selv