Det Norske Akademis Ordbok

fløte

Likt stavede oppslagsord
fløte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfløtet / fløtte, fløtet / fløtt, fløtning, fløting
preteritum
fløtet / fløtte
perfektum partisipp
fløtet / fløtt
verbalsubstantiv
fløtning, fløting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flø:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til flyte; jf. norrønt fleyta 'få til å flyte', dialektalt fløyte
BETYDNING OG BRUK
1 
la (tømmer) drive med elvestrømmen
; føre frem (tømmer) i elver og vann
EKSEMPEL
  • fløte tømmer
SITATER
  • af og til kom der en tømmerstok – en efternøler fra flødningen – drivende nedover med et vaadt solblink efter sig
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VI 50)
  • tidligere fløtet [de] tømmeret like fra Granli og over hele Vinger-sjøen
     (Glåmdalen 1968/150/3/1)
  • fløtningen i Glomma skal nedlegges
     (Aftenposten 1984/60/1/1)
  • [drivtømmer]stokkene fant de fram til selv, fløtet den ene etter den andre fra forskjellige kanter og snekret dem til flåte
     (Nils Johan Rud Det har ventet på deg LBK 1988)
  • skogen hadde ikke så stor betydning, men da en begynte å fløyte tømmer til Halden, ble adelen i Halden interessert
     (Indre Akershus Blad 29.09.2014/5)
  • vi ser ut over Luttjern, der en gammel [båt] i strandkanten vitner om fløtinga i vassdraget
     (Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 61 2021)
UTTRYKK
løs fløtning
fløtning
 det å la tømmerstokker drive enkeltvis med strømmen
1.1 
refleksivt
 
fløte seg
 ta seg frem i vann ved å flyte (i en bestemt retning)
2 
(frakte noe(n) ved å) drive en båt (sakte) fremover (med en åre)
SITAT
  • det dusket litt da ferjemannen hadde fløtt oss over [til øya]
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)