fløyt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fløyten, fløyter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fløyten
ubestemt form flertall
fløyter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fløit]
ETYMOLOGI
til fløyte
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
det å flyte
UTTRYKK
laste på fløyt
nå sjelden
laste (et fartøy) så fullt at det så vidt kan holde seg
flytende
2
dialektalt
tømmer som er under fløtning
SITATER
-
fløiten går! Ialt 12 000 tylvt tømmer til Brekkesagen iår(Arbeiderbladet 1930/192/10/1)
-
han gikk i fløyta, kåt og kjapp, han løyste tusen setter
3
dialektalt
SITAT
-
[de] hadde prøvd med fløyt på lina, og da fikk de fisk nok