fluor
substantiv
BØYNINGen; fluoren 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fluoren
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flu:´or]
ETYMOLOGI
fra latin fluor 'utstrømning'
BETYDNING OG BRUK
1
kjemi
grønngult, gassformig grunnstoff (halogen), det mest reaktive av
alle grunnstoffer, som i naturen kun finnes bundet i mineraler som fluoritt, kryolitt og apatitt
| kjemisk symbol F
SITAT
-
fluor er for reaktivt til at det forekommer fritt i naturen, men finnes i en rekke (ca 175) mineraler(periodesystemet.no 2015)
2
oftest muntlig
SITAT
-
fluor gjør tannemaljen mer motstandsdyktig mot syreangrep og reparerer begynnelsen til små hull(apotek1.no 2013)