Det Norske Akademis Ordbok

fluor

fluor 
substantiv
BØYNINGen; fluoren
UTTALE[flu:´or]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin fluor 'utstrømning'
BETYDNING OG BRUK
kjemi
 grønngult, gassformig grunnstoff (halogen), det mest reaktive av alle grunnstoffer, som i naturen kun finnes bundet i mineraler som fluoritt, kryolitt og apatitt
 | kjemisk symbol F
SITAT
  • fluor er for reaktivt til at det forekommer fritt i naturen, men finnes i en rekke (ca 175) mineraler
     (periodesystemet.no 2015)
oftest muntlig
SITAT
  • fluor gjør tannemaljen mer motstandsdyktig mot syreangrep og reparerer begynnelsen til små hull
     (apotek1.no 2013)