halogen
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; halogenet, halogener 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
halogenet
ubestemt form flertall
halogener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[haloge:´n]
ETYMOLOGI
av gresk hals (genitiv halos) 'salt' og -gen, grunnbetydning 'saltdanner', idet halogenene danner salter med metallioner,
betegnelsen dannet i 1811 av den tyske fysikeren Johann Salomo Christoph
Schweigger (1779–1857)
BETYDNING OG BRUK
kjemi
grunnstoff i gruppe 17 i grunnstoffenes periodesystem
(fluor, klor, brom, jod, astat)
SITAT
-
lyspærer med halogener har mye lengre levetid enn tradisjonelle lyspærer(Eivind Torgersen Hele verden i lomma 57 2019)