flotting
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; flottingen, flottinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flottingen
ubestemt form flertall
flottinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flå`t:iŋ]
BETYDNING OG BRUK
muntlig
mann som er flott kledd, ser flott ut
; flott fyr
SITATER
-
en kar som er litt av en flotting(Dagbladet 1969/268/3/7)
-
hvite hansker stikkende opp av lommen. Riktig en flotting, antakelig på vei til eller fra fest