Det Norske Akademis Ordbok

flotting

flotting 
substantiv
BØYNINGen; flottingen, flottinger
UTTALE[flå`t:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av flott med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 mann som er flott kledd, ser flott ut
; flott fyr
SITATER
  • en kar som er litt av en flotting
     (Dagbladet 1969/268/3/7)
  • hvite hansker stikkende opp av lommen. Riktig en flotting, antakelig på vei til eller fra fest
     (Kim Småge Kainan 22 1986)